Velkommen til vår ressursside om avfall, avfallsbehandling og ressursbruk.
Her kan du lett klikke deg inn på linkene i fanene over
-der kan du få svar på spørsmål
-inspirasjon til aktiviteter i og utenfor klasserommet
-se filmer om avfallshåndtering og ressursbruk
-spille morsomme og lærerike spill
-løse oppgaver og samarbeide om prosjekter
-læreren kan benytte seg av lærerveilendninger
I sidepanelet kan du finne flere relaterte linker til bruk i skolen.
fredag 25. februar 2011
Hei og velkommen!
tirsdag 8. februar 2011
Avfallspyramiden
Avfallshierarkiet er en figur som illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall.
Hierarkiet består av:
1. Avfallsreduksjon
Mål nummer en i avfallspolitikken er å redusere avfallsmengden. Dagens mål i avfallspolitikken er at veksten i avfallsmengdene skal være lavere enn den økonomiske veksten. ”Utvikling i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.”
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hver og en av oss kastet 77 prosent mer avfall i 2009 enn i 1992. I 2009 kastet hver nordmann i gjennomsnitt 420 kg husholdningsavfall, det er 14 kg mindre enn i 2008. Dette er det første året siden 1992 vi ser en nedgang i avfallsmendgen fra år til år, men det er nesten 100 kg mer enn vi kastet i 2000.
- Produsentene kan gjøre mye ved å produsere på en mest mulig miljøeffektiv måte, produsere miljømerkede varer der det er mulig, med smart emballasje som er optimalisert. Det vil si at det ikke er for mye emballasje, men tilstrekkelig til at ikke varen går i stykker, og at transport og lagring av varene blir mest mulig effektiv. Det er også viktig at produktene designes med tanke på gjenvinning og at man unngå miljøfarlige stoffer som senere skaper problemer under gjenvinning og avfallsbehandling.
- Forbrukerne kan bidra ved å være bevisste forbrukere og begrense innkjøp av varer man ikke har behov for, samt å velge miljømerkede produkter og produkter med lang varighet som kan repareres.
- Næringslivet som innkjøpere kan også bidra til at man velger å selge produkter som er mer miljøvennlige.
- Politikernes ansvar er å vedta målene for avfallspolitikken og legge til rette for at forbrukere kan ta miljøvennlige valg.
2. Ombruk
Mål nummer to i avfallspolitikken er å bruke ting om igjen framfor å kaste.
- Forbrukere kan la være å kjøpe nye varer og i stedet kjøpe brukt via loppemarked, venner eller over internett. Forbrukere kan selge eller gi bort når man ikke har bruk for ting mer. Flere nettsider har en gibort-side. (For eksempel finn.no, loppemarked.info) Facebook har også flere grupper med samme formål. (For eksempel Oslo: gis bort, byttes, ønskes)
3. Materialgjenvinning
Mål nummer tre er at materialer som er brukt en gang brukes om igjen gjennom materialgjenvinning.
Målet i avfallspolitikken er at mer avfall skal gjenvinnes. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå.
- Forbrukerne kan kildesortere alt avfall hjemme, på skolen og på arbeidsplassen. Det er kildesorteringen som ligger til grunn for muligheten til å gjenvinne materialene.
- Pante flasker og drikkebokser
- Levere annet avfall til en gjenvinningsstasjon f eks ved flytting, rydding, oppussing
- Kompostere eget matavfall og eventuelt hageavfall
Les mer om gjenvinning og hva ting blir til her.
4. Energiutnyttelse
Vi kan brenne avfall og utnytte varmen som energi. Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming og gjør at helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet. For eksempel papiravfall som ikke er så godt sortert at det er rent nok for materialgjenvinning egner seg godt for energiutnyttelse fordi den har et høyt energiinnhold. Selv for avfall med lavt energiinnhold er energiutnyttelse en bedre utnyttelse enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser.
5. Deponering
Vi vil legge minst mulig avfall på deponi (fylling). Fra 1. juli 2009 ble det forbud mot deponering av nedbrytbart avfall siden dette forurenser unødvendig mye. Ved å hindre at avfall blir deponert, vil forbudet bidra til økt gjenvinning av avfall. Avfall som ellers ville blitt deponert, vil gå til ulike alternative behandlingsformer, som materialgjenvinning, forbrenning med energiutnyttelse og biologisk behandling.
Del gjerne denne artikkelen
Denne artikkelen dekkes av følgende lisens: Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Unported. Det betyr i korte trekk at du kan bruke denne teksten til hva du vil, så lenge du oppgir denne nettsiden som kilde, og deler den på samme vilkår.
Hierarkiet består av:
1. Avfallsreduksjon
Mål nummer en i avfallspolitikken er å redusere avfallsmengden. Dagens mål i avfallspolitikken er at veksten i avfallsmengdene skal være lavere enn den økonomiske veksten. ”Utvikling i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.”
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hver og en av oss kastet 77 prosent mer avfall i 2009 enn i 1992. I 2009 kastet hver nordmann i gjennomsnitt 420 kg husholdningsavfall, det er 14 kg mindre enn i 2008. Dette er det første året siden 1992 vi ser en nedgang i avfallsmendgen fra år til år, men det er nesten 100 kg mer enn vi kastet i 2000.
- Produsentene kan gjøre mye ved å produsere på en mest mulig miljøeffektiv måte, produsere miljømerkede varer der det er mulig, med smart emballasje som er optimalisert. Det vil si at det ikke er for mye emballasje, men tilstrekkelig til at ikke varen går i stykker, og at transport og lagring av varene blir mest mulig effektiv. Det er også viktig at produktene designes med tanke på gjenvinning og at man unngå miljøfarlige stoffer som senere skaper problemer under gjenvinning og avfallsbehandling.
- Forbrukerne kan bidra ved å være bevisste forbrukere og begrense innkjøp av varer man ikke har behov for, samt å velge miljømerkede produkter og produkter med lang varighet som kan repareres.
- Næringslivet som innkjøpere kan også bidra til at man velger å selge produkter som er mer miljøvennlige.
- Politikernes ansvar er å vedta målene for avfallspolitikken og legge til rette for at forbrukere kan ta miljøvennlige valg.
2. Ombruk
Mål nummer to i avfallspolitikken er å bruke ting om igjen framfor å kaste.
- Forbrukere kan la være å kjøpe nye varer og i stedet kjøpe brukt via loppemarked, venner eller over internett. Forbrukere kan selge eller gi bort når man ikke har bruk for ting mer. Flere nettsider har en gibort-side. (For eksempel finn.no, loppemarked.info) Facebook har også flere grupper med samme formål. (For eksempel Oslo: gis bort, byttes, ønskes)
3. Materialgjenvinning
Mål nummer tre er at materialer som er brukt en gang brukes om igjen gjennom materialgjenvinning.
Målet i avfallspolitikken er at mer avfall skal gjenvinnes. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå.
- Forbrukerne kan kildesortere alt avfall hjemme, på skolen og på arbeidsplassen. Det er kildesorteringen som ligger til grunn for muligheten til å gjenvinne materialene.
- Pante flasker og drikkebokser
- Levere annet avfall til en gjenvinningsstasjon f eks ved flytting, rydding, oppussing
- Kompostere eget matavfall og eventuelt hageavfall
Les mer om gjenvinning og hva ting blir til her.
4. Energiutnyttelse
Vi kan brenne avfall og utnytte varmen som energi. Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming og gjør at helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet. For eksempel papiravfall som ikke er så godt sortert at det er rent nok for materialgjenvinning egner seg godt for energiutnyttelse fordi den har et høyt energiinnhold. Selv for avfall med lavt energiinnhold er energiutnyttelse en bedre utnyttelse enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser.
5. Deponering
Vi vil legge minst mulig avfall på deponi (fylling). Fra 1. juli 2009 ble det forbud mot deponering av nedbrytbart avfall siden dette forurenser unødvendig mye. Ved å hindre at avfall blir deponert, vil forbudet bidra til økt gjenvinning av avfall. Avfall som ellers ville blitt deponert, vil gå til ulike alternative behandlingsformer, som materialgjenvinning, forbrenning med energiutnyttelse og biologisk behandling.
Del gjerne denne artikkelen
Denne artikkelen dekkes av følgende lisens: Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Unported. Det betyr i korte trekk at du kan bruke denne teksten til hva du vil, så lenge du oppgir denne nettsiden som kilde, og deler den på samme vilkår.
fredag 1. oktober 2010
Bidrag til fotokonkurranse!
Naturfag 2 har vært på tur igjen!
Denne gangen var vi fra mandag til onsdag på Garsjø rett ved Eiksetra i Lier. Området er i Finnemarka, et flott og ganske stort område som strekker seg fra nederst i Lier, over til Nedre og Øvre Eiker, og til Sylling og Vikersund i nord. Det er masse historie i dette området, og det har fått navnet etter finske innvandrere som bosatte seg i skogen og levde av naturen.
Vi har hatt fokus på enkelt friluftsliv, aktiviteter, foto og å lage litt mer spennende mat over bål på tur. Vi hadde mange gode forslag første kvelden, alt fra kyllinggryte, innbakte pølser med løk og bacon til mindre vellykkede ferdigretter som skulle ligne lasagne...
Mandag hadde vi en liten tur opp til ei lita seter, hvor Arild snakket litt om foto, og hvor vi prøvde oss litt med kamera rundt på vollen der. Derfra gikk vi en tur litt innover og etterhvet tilbake til leiren.
Tirsdag gikk vi opp til nordenden av Garsjø, hvor vi hadde en redningsøvelse. Vi skulle lage ei båre til å bære en person ned til et åpent område hvor et helikopter skulle kunne finne oss ved at vi lagde et signalbål med mye røyk. En viktig erfaring, og det var veldig greit å se hvordan de forskjellige gruppene løste oppgaven.
På kvelden var det bålbrenning og mat, gitar og hyggelig samvær.
Et av oppdragene på denne 2-dagersturen til Garsjø var å ta bilder til en fotokonkurranse. Det var mulig å levere 2 bilder i hver kategori, en uten og en med mennesker i naturen.
Her er mine bidrag!
Takk for turen!
Denne gangen var vi fra mandag til onsdag på Garsjø rett ved Eiksetra i Lier. Området er i Finnemarka, et flott og ganske stort område som strekker seg fra nederst i Lier, over til Nedre og Øvre Eiker, og til Sylling og Vikersund i nord. Det er masse historie i dette området, og det har fått navnet etter finske innvandrere som bosatte seg i skogen og levde av naturen.
Vi har hatt fokus på enkelt friluftsliv, aktiviteter, foto og å lage litt mer spennende mat over bål på tur. Vi hadde mange gode forslag første kvelden, alt fra kyllinggryte, innbakte pølser med løk og bacon til mindre vellykkede ferdigretter som skulle ligne lasagne...
Mandag hadde vi en liten tur opp til ei lita seter, hvor Arild snakket litt om foto, og hvor vi prøvde oss litt med kamera rundt på vollen der. Derfra gikk vi en tur litt innover og etterhvet tilbake til leiren.
Tirsdag gikk vi opp til nordenden av Garsjø, hvor vi hadde en redningsøvelse. Vi skulle lage ei båre til å bære en person ned til et åpent område hvor et helikopter skulle kunne finne oss ved at vi lagde et signalbål med mye røyk. En viktig erfaring, og det var veldig greit å se hvordan de forskjellige gruppene løste oppgaven.
På kvelden var det bålbrenning og mat, gitar og hyggelig samvær.
Et av oppdragene på denne 2-dagersturen til Garsjø var å ta bilder til en fotokonkurranse. Det var mulig å levere 2 bilder i hver kategori, en uten og en med mennesker i naturen.
Her er mine bidrag!
Takk for turen!
tirsdag 7. september 2010
Naturfagtur til Ulevann i Finnemarka!
Denne gangen hadde vi fokus på friluftsliv, fiske og kano. Vi fisket, (fikk ikke noe...) og padlet kano. Vi hadde kanopadlekonkurranse, reddet 2 opp i en kano etter de kantret, og fikk tømt den kantrede kanoen for vann og lagt den riktig vei på vannet igjen.
Vi hadde litt padleteori, det var veldig lærerikt. Mange år siden jeg kunne padle kano riktig...
Jeg syntes det var så deilig vær, og det var så fint å sitte ved bålet på kvelden at jeg sov ute ved bålet den natten. Det var veldig fint, og det er lenge siden jeg har sovet under åpen (stjerne)himmel.
Her er noen bilder fra turen!
Nå gleder jeg meg bare til neste tur, 27-29.september!
Vi hadde litt padleteori, det var veldig lærerikt. Mange år siden jeg kunne padle kano riktig...
Jeg syntes det var så deilig vær, og det var så fint å sitte ved bålet på kvelden at jeg sov ute ved bålet den natten. Det var veldig fint, og det er lenge siden jeg har sovet under åpen (stjerne)himmel.
Her er noen bilder fra turen!
Nå gleder jeg meg bare til neste tur, 27-29.september!
søndag 13. juni 2010
naturfagtur til Garsjø!
Siste innspurt før ferien, med oppgaver i forhold til mangfold og systematikk. Vi fikk oppgaver å løse både i skog, myr og vann. Veldig lærerikt, og det var fint å få pusset litt på systematikken fra i høst.
Det var litt dårlig vær, så ble ikke så mye bilder, men her er et bilde av Tettegrass.
TETTEGRAS
Pinguicula vulgaris
ANDRE NORSKE NAVN
Mjølkekross, mjølkegras, kjesegras, ystegras, sprenggras, tettgubbe, tussebittgras, ringormgras m.fl.
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pinguicula vulgaris L.
FAMILIE
Blærerotfamilien (Lentibulariaceae).
BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig plante med gulgrønne, slimete blad som sitter i en rosett. På den ca. 10 cm lange, kjertelhårede blomsterstengelen sitter det en mørkeblå blomst med hvite hår innvendig og lang, spiss nektarspore. Blomsten kan i noen tilfeller være svært lys. Vokser på fuktige, næringsfattige steder og skaffer seg ekstratilskudd av næringsstoffer ved å fange små insekter på bladene.
UTBREDELSE
Utbredt i Nord- og Vest-Europa. I Norge vokser tettegras i fuktig eng, ved kilder, i myrkanter og veigrøfter over hele landet, opp til 1600 moh.
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene, som høstes midtsommers, brukes friske eller tørket.
Tettegras er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.
INNHOLDSSTOFFER
Slim, garvestoffer, benzoesyre, kanelsyre og valerianesyre. Kanelsyre har krampeløsende egenskaper. I friske blad finnes små kjertler med en rekke fordøyelsesenzymer (bl.a. protease, esterase og fosfatase).
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Krampeløsende, hostedempende, sårhelende, helende på ulike hudplager.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hoste, kikhoste, hudlidelser som sår, eksem, ringorm, vorter og kløe etter insektstikk.
OMTALE
Slektsnavnet Pinguicula kommer av det latinske ordet pinguis, som betyr fett. Det viser til bladenes tykke, fettaktige utseende. Tettegras er en av våre insektetende planter. Bladene er på oversiden belagt med et slimlag som inneholder er rekke enzymer som utsondres fra mikroskopiske kjertler. Disse enzymene gjør at proteinene i de insektene som setter seg fast på bladene blir løst opp og kan nyttiggjøres av planten.
Tettemelk av tettegras
Fra Norge og noen andre land er det beskrevet at man lagde tettemelk ved hjelp av tettegraset. Bladene fra noen planter ble lagt på bunnen av bøtta før spenevarm melk ble helt over. Etter å ha stått i to-tre dager var melka blitt sur og seig, og kunne holde seg lenge. Hvorvidt dette ga "ekte" tettemelk, er stilt i tvil, da mange har prøvd dette også i nyere tid, men har mislyktes.
Folkemedisinsk anvendelse av tettegras
Tettegras ble en del anvendt i folkemedisinen. Bladene har vært smurt på sår og vorter. Det samme har man gjort mot ulike utslett som eksem og ringorm. Man kunne også lindre kløen av insektstikk ved å gni på slimet fra bladene. Fra Wales i England er det rapportert at tettegras er blitt brukt som et kraftig avføringsmiddel. Tettegras er også brukt som hårmiddel. Man kunne enten gni bladene i håret for å få en vakker gul farge, eller man brukte et avkok av tettegras til hårvask. Avkok av bladene kokt sammen med fløte eller annet fett er blitt brukt som salve på såre kuspener når de hadde buskapen på fjellet om sommeren.
Medisinske egenskaper
Tettegras har en krampeløsende effekt, og selv om urten i våre dagers urtemedisin er lite brukt, kan bladene anvendes som et hostedempende middel. Urtete laget av tettegras kan lindre kronisk hoste, kikhoste og andre sykdommer i luftveiene. Dette samsvarer med bruken av rundsoldogg (Drosera rotundifolia), som også er en insektfangende plante med mye seigt slim på bladene.
Et homøopatisk middel er blitt laget av tettegras. Dette brukes til behandling av kikhoste og nervøse irritasjoner i halsen.
Teksten er henter herfra!
Det var litt dårlig vær, så ble ikke så mye bilder, men her er et bilde av Tettegrass.
TETTEGRAS
Pinguicula vulgaris
ANDRE NORSKE NAVN
Mjølkekross, mjølkegras, kjesegras, ystegras, sprenggras, tettgubbe, tussebittgras, ringormgras m.fl.
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pinguicula vulgaris L.
FAMILIE
Blærerotfamilien (Lentibulariaceae).
BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig plante med gulgrønne, slimete blad som sitter i en rosett. På den ca. 10 cm lange, kjertelhårede blomsterstengelen sitter det en mørkeblå blomst med hvite hår innvendig og lang, spiss nektarspore. Blomsten kan i noen tilfeller være svært lys. Vokser på fuktige, næringsfattige steder og skaffer seg ekstratilskudd av næringsstoffer ved å fange små insekter på bladene.
UTBREDELSE
Utbredt i Nord- og Vest-Europa. I Norge vokser tettegras i fuktig eng, ved kilder, i myrkanter og veigrøfter over hele landet, opp til 1600 moh.
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene, som høstes midtsommers, brukes friske eller tørket.
Tettegras er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.
INNHOLDSSTOFFER
Slim, garvestoffer, benzoesyre, kanelsyre og valerianesyre. Kanelsyre har krampeløsende egenskaper. I friske blad finnes små kjertler med en rekke fordøyelsesenzymer (bl.a. protease, esterase og fosfatase).
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Krampeløsende, hostedempende, sårhelende, helende på ulike hudplager.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hoste, kikhoste, hudlidelser som sår, eksem, ringorm, vorter og kløe etter insektstikk.
OMTALE
Slektsnavnet Pinguicula kommer av det latinske ordet pinguis, som betyr fett. Det viser til bladenes tykke, fettaktige utseende. Tettegras er en av våre insektetende planter. Bladene er på oversiden belagt med et slimlag som inneholder er rekke enzymer som utsondres fra mikroskopiske kjertler. Disse enzymene gjør at proteinene i de insektene som setter seg fast på bladene blir løst opp og kan nyttiggjøres av planten.
Tettemelk av tettegras
Fra Norge og noen andre land er det beskrevet at man lagde tettemelk ved hjelp av tettegraset. Bladene fra noen planter ble lagt på bunnen av bøtta før spenevarm melk ble helt over. Etter å ha stått i to-tre dager var melka blitt sur og seig, og kunne holde seg lenge. Hvorvidt dette ga "ekte" tettemelk, er stilt i tvil, da mange har prøvd dette også i nyere tid, men har mislyktes.
Folkemedisinsk anvendelse av tettegras
Tettegras ble en del anvendt i folkemedisinen. Bladene har vært smurt på sår og vorter. Det samme har man gjort mot ulike utslett som eksem og ringorm. Man kunne også lindre kløen av insektstikk ved å gni på slimet fra bladene. Fra Wales i England er det rapportert at tettegras er blitt brukt som et kraftig avføringsmiddel. Tettegras er også brukt som hårmiddel. Man kunne enten gni bladene i håret for å få en vakker gul farge, eller man brukte et avkok av tettegras til hårvask. Avkok av bladene kokt sammen med fløte eller annet fett er blitt brukt som salve på såre kuspener når de hadde buskapen på fjellet om sommeren.
Medisinske egenskaper
Tettegras har en krampeløsende effekt, og selv om urten i våre dagers urtemedisin er lite brukt, kan bladene anvendes som et hostedempende middel. Urtete laget av tettegras kan lindre kronisk hoste, kikhoste og andre sykdommer i luftveiene. Dette samsvarer med bruken av rundsoldogg (Drosera rotundifolia), som også er en insektfangende plante med mye seigt slim på bladene.
Et homøopatisk middel er blitt laget av tettegras. Dette brukes til behandling av kikhoste og nervøse irritasjoner i halsen.
Teksten er henter herfra!
torsdag 29. april 2010
Teknologi og design!
Vi har som en del av fysikken i naturfaget fått en oppgave innen teknologi og design hvor vi skal være oppfinnere.
- Prosjektbeskrivelse
- Dette trenger vi
- Skisser
- Utvalg av dekorasjonsark
- Bilder av produktene
- Oppskrift
- Flygerblad
- Andre ideer
- Logg
I dette prosjektet i teknologi og design har vi fått i oppgave å være oppfinnere. Vi skal utarbeide ideer, lage skisser, vurdere nyttigheten av produktet, samt ende opp med et endelig produkt. Vi var innom flere ideer og mappen vil inneholde skisser av disse ideene også. Etter en ideemyldring kom vi frem til at vi ønsket å designe resirkulerbare lommebøker, hovedsakelig av kartonger.
Dette trenger vi:
- Saks
- Drikkekartonger
- Hjørneklipper
- Teip
- Trykknapper
- Borrelås
- Dekorasjonsark
- Puncher til å trykke ut mønster
- Stiftemaskin
- Pynt
- Hammer
tirsdag 13. oktober 2009
Sopper!
Rød fluesopp -
panterfluesopp -
Furumatriske -
Trollsmør -
Slimsopp -
Her er et utvalg av soppene som jeg har plukket og tatt bilde av til samlingen.
panterfluesopp -
Furumatriske -
Trollsmør -
Slimsopp -
Blek piggsopp -
Rødskivekanelsopp -
Rødskrubb -
Pluggsopp -
Vorterøyksopp -
Her er et utvalg av soppene som jeg har plukket og tatt bilde av til samlingen.
søndag 30. august 2009
Gråor og svartor
Her i naturresservatet har vi mye or, både svartor og gråor.
Bildene viser henholdsvis høst og vinter en allé med mest svartor og gråor.
Or, older, Alnus, slekt i bjørkefamilien, rakletrær og -busker med sagtakkete blad og stilkete vinterknopper med to knoppskjell.
Ved frømodningen blir hunnrakleskjellene treaktige, og raklen ligner da en liten kongle. Hannraklene er lange og valseformede likesom hos bjørk. Det finnes 35 arter, derav to som vokser vilt i Norge, gråor, A. incana, og svartor, A. glutinosa. Gråor er vanlig i hele Norge; den har sittende kongler og spisse blad som er lodne på undersiden. Den trives best på leirblandet, kalkrik moldjord og innfinner seg raskt f.eks. på leirras. Gråor har en meget rask ungdomsvekst som stagnerer tidlig. Svartor har stilkete kongler og mørkegrønne, butte blad uten andre hår på undersiden enn små hårdusker i nervevinklene. Den er et kravfullt lavlandstre som på Østlandet går opp til Mjøstraktene, men er ellers utbredt i kyststrøkene med nordgrense i Trøndelag.
Både gråor og svartor kan ta opp nitrogen fra luft i jorden. Det finnes former med lappete eller flikete blad av begge arter. Ifølge norsk folkemedisin kunne man legge oreblad i skoene som middel mot såre føtter og fotsvette. I Trøndelag ble det innerste laget av barken tørket, pulverisert og strødd på brannsår. Askelut av oretre ble sammen med ister blandet til en salve som ble benyttet mot ryggverk.
Kjetil Stokkand
eller dette er nok Fru Stokkand dette her!
Siden jeg bor i et nasjonalt fredet naturreservat, Linnesstranda Naturreservat, er det ikke vanskelig å bli kjent med forskjellige fugler. I fugletårnet kan vi se arter sjeldne i seg selv og arter som er sjeldne bare her.
Om kvelden når jeg legger meg synger nattergalen så fint bak huset!
Stokkanda dykker!
Stokkandhunn
Siden jeg bor i et nasjonalt fredet naturreservat, Linnesstranda Naturreservat, er det ikke vanskelig å bli kjent med forskjellige fugler. I fugletårnet kan vi se arter sjeldne i seg selv og arter som er sjeldne bare her.
Om kvelden når jeg legger meg synger nattergalen så fint bak huset!
Stokkanda dykker!
Stokkandhunn
Flokk
Stokkand, Anas platyrhynchos. fugleart i andefamilien.
Norges største gressand, lengde ca. 58 cm og vekt 800–1400 g. Hannen i praktdrakt har grønnglinsende hode, hvit halsring og rustbrunt bryst. Hunnen er brunspraglet over det hele, begge med blått vingespeil. Hekker i nordlige områder rundt hele Jorden, i Norge over store deler av landet. Den er antagelig vår vanligste andeart. Plasserer reiret godt skjult i tett vegetasjon på bakken, sjeldnere i et tre eller i en bygning. Reiret ligger gjerne nær vann. De 9–13 blekgrønne eggene ruges av hunnen i 27–28 dager. Ungene blir flygedyktige etter 50–60 dager. Trekk- og standfugl som kan overvintre langs hele norskekysten.
Stokkender kan dykke ned til 1–2 meters dyp for å hente næring. En ringmerket stokkand ble 29 år. Dialektnavn er blåhals, grasand, donne m.fl.
Vanlige tamme ender stammer fra stokkand. Tidspunktet for den første temmingen er usikkert, men den skal ha funnet sted bl.a. i Kina. I andre verdensdeler er også andre andearter temmet.
Reven lusker over...
hyttesofaen vår!
Ja, det stemmer det, denne lille revefrøkna var så nysgjerrig en kveld at hun lusket seg inn for å se seg om litt. Før hun tok turen inn spiste hun litt mat av hånda mi, men hun var veldig påpasselig, og jeg satt leeenge før hun turte å ta.
Nydelige dyr dette!
Rødrev, Vulpes vulpes,rovdyrart i hundefamilien.
Den mest utbredte arten i revegruppen. Fargen varierer sterkt. Typisk er en rød til gulbrun overside, hals og bryst hvitaktig, og brun til grå buk. Halen som regel med hvit spiss. Av de mange fargevarianter har korsrev et mørkt kors over ryggen; svartreven er nesten svart med hvit halespiss, sølvrev har en nærmest svart pels med stort islett av hvitspissede dekkhår over bakryggen. Brannreven har blåaktig underside, mørk halespiss, og bakrygg og lår uten hvite spisser på dekkhårene. I fjellet opptrer også en lyst gulfarget rødrev som kan forveksles med fjellrev. Kroppen er 60–85 cm lang, med en 35–55 cm lang busket hale. Vekt 3–8 kg; unntaksvis ca. 15 kg.
Paringstiden er februar–mars. I april–juni får hunnen 3–9 blinde unger. Hiet kan ligge i en ur eller under en rot. Ofte graver reven selv et hi, helst i en sandbakke. Føden er allsidig. Viktigst er åtsler og avfall, gnagere, fugl, frosk, fisk, mark, snegler, større insekter og bær. Reven kan ta en del lam om våren, og atskillig jaktbart vilt. Den betraktes som skadelig og bekjempes overalt. Skaden oppveies mer eller mindre ved at reven tar mengder av smågnagere. Til tross for jakten, som har vært stimulert ved skuddpremier, har stammen vært i fremgang de fleste steder. Bestanden veksler sterkt, i smågnagerår er den stor.
Forekommer fra de tempererte strøk på den nordlige halvkule til nordafrikanske ørkener og asiatiske stepper. Lever i alle habitater fra arktisk tundra til storbyer. Utbredt i Norge omtrent over hele landet, fra kyst til høyfjell. I den senere tid har det vært en økende tendens til at den også holder til i byer og tettbygde strøk (søppelrever).
Bestanden av rev i Norge har trolig aldri før vært så stor som i dette århundret. Det skyldes antagelig alt det spiselige avfall som gir reven økt næringsgrunnlag. Sykdommen reveskabb forårsaket i første halvdel av 1980-årene en drastisk nedgang i revebestanden mange steder, men bestanden har tatt seg opp igjen.
Ja, det stemmer det, denne lille revefrøkna var så nysgjerrig en kveld at hun lusket seg inn for å se seg om litt. Før hun tok turen inn spiste hun litt mat av hånda mi, men hun var veldig påpasselig, og jeg satt leeenge før hun turte å ta.
Nydelige dyr dette!
Rødrev, Vulpes vulpes,rovdyrart i hundefamilien.
Den mest utbredte arten i revegruppen. Fargen varierer sterkt. Typisk er en rød til gulbrun overside, hals og bryst hvitaktig, og brun til grå buk. Halen som regel med hvit spiss. Av de mange fargevarianter har korsrev et mørkt kors over ryggen; svartreven er nesten svart med hvit halespiss, sølvrev har en nærmest svart pels med stort islett av hvitspissede dekkhår over bakryggen. Brannreven har blåaktig underside, mørk halespiss, og bakrygg og lår uten hvite spisser på dekkhårene. I fjellet opptrer også en lyst gulfarget rødrev som kan forveksles med fjellrev. Kroppen er 60–85 cm lang, med en 35–55 cm lang busket hale. Vekt 3–8 kg; unntaksvis ca. 15 kg.
Paringstiden er februar–mars. I april–juni får hunnen 3–9 blinde unger. Hiet kan ligge i en ur eller under en rot. Ofte graver reven selv et hi, helst i en sandbakke. Føden er allsidig. Viktigst er åtsler og avfall, gnagere, fugl, frosk, fisk, mark, snegler, større insekter og bær. Reven kan ta en del lam om våren, og atskillig jaktbart vilt. Den betraktes som skadelig og bekjempes overalt. Skaden oppveies mer eller mindre ved at reven tar mengder av smågnagere. Til tross for jakten, som har vært stimulert ved skuddpremier, har stammen vært i fremgang de fleste steder. Bestanden veksler sterkt, i smågnagerår er den stor.
Forekommer fra de tempererte strøk på den nordlige halvkule til nordafrikanske ørkener og asiatiske stepper. Lever i alle habitater fra arktisk tundra til storbyer. Utbredt i Norge omtrent over hele landet, fra kyst til høyfjell. I den senere tid har det vært en økende tendens til at den også holder til i byer og tettbygde strøk (søppelrever).
Bestanden av rev i Norge har trolig aldri før vært så stor som i dette århundret. Det skyldes antagelig alt det spiselige avfall som gir reven økt næringsgrunnlag. Sykdommen reveskabb forårsaket i første halvdel av 1980-årene en drastisk nedgang i revebestanden mange steder, men bestanden har tatt seg opp igjen.
Paddeflat...
Jeg gikk en tur på stien en ettermiddag, og jeg kom over flere utgaver av hoppende slangemat...
-denne padda, en hunn, siden den var så stor, satt midt i stien og solte seg, men ble litt sjenert da jeg skulle forevige dens nydelige trekk men jeg fikk tatt bilder av den uten dens tillatelse!
Padde, Bufo bufo, amfibieart i familien padder.
Den er brungrå, vortet med flatt, bredt hode og store øyne, lengde opptil 12 cm, hunnen størst. Det skilles ut gift over det meste av kroppen, men spesielt mye fra de store parotidekjertlene i nakken. Denne giften beskytter paddene mot bli spist av rovdyr, og den tjener trolig også som vern mot infeksjoner. Padden er treg, lever av insekter, ormer m.m. Legger egg i lange snorer i vann i mai og overvintrer nedgravd i jorden. Utbredt i det meste av Europa, i Nord-Afrika og i Asia til Japan og Kina. I Norge finnes den i hele Sør-Norge helt nord til polarsirkelen.
fredag 28. august 2009
Gretten buorm...
Jeg kom over denne på tur til Skapertjern. Den kom akkurat opp av vannet, og hoppet nesten inn i lyngen rett ved. Denne var godt over 1 meter lang så det var nok Fru Buorm jeg møtte!
Etter å ha jaktet lenge med kameraet fikk jeg tatt dette bildet!
.JPG)
Buorm, eller snok, Natrix natrix, krypdyrart i snokfamilien.
Den ene av våre giftløse slanger, hunnene kan bli 120 cm lang (hanner er sjelden over 80 cm). Buormen er grå- eller svartbrun med uregelmessige svarte flekker og lett kjennelig på en stor, hvitgul flekk på hver side av nakken.
Kan i sjeldne tilfeller være ensfarget svart. Dagaktiv; lever vesentlig av padder, frosk og fisk, og er derfor knyttet til vann og fuktige områder. Legger egg i råtnende løvdynger o.l. Overvintrer frostfritt nede i bakken.
Hvis buormen føler seg truet, kan den spille død; den ruller da over på ryggen og lar tungen henge ut av munnen.
Utbredt i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Buorm er i Norge alminnelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten.
Etter å ha jaktet lenge med kameraet fikk jeg tatt dette bildet!
.JPG)
Buorm, eller snok, Natrix natrix, krypdyrart i snokfamilien.
Den ene av våre giftløse slanger, hunnene kan bli 120 cm lang (hanner er sjelden over 80 cm). Buormen er grå- eller svartbrun med uregelmessige svarte flekker og lett kjennelig på en stor, hvitgul flekk på hver side av nakken.
Kan i sjeldne tilfeller være ensfarget svart. Dagaktiv; lever vesentlig av padder, frosk og fisk, og er derfor knyttet til vann og fuktige områder. Legger egg i råtnende løvdynger o.l. Overvintrer frostfritt nede i bakken.
Hvis buormen føler seg truet, kan den spille død; den ruller da over på ryggen og lar tungen henge ut av munnen.
Utbredt i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Buorm er i Norge alminnelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten.
Humle i full jobb!
Dette bildet er tatt i hagen i sommer, humlene jobber hele dagen, så lenge sola er oppe på kuletistlene(Echinops) jeg har her.
De er så opptatte at de tillater å bli klappet!
Humler, Bombus, årevingeslekt av sosiale bier i familien humler og bier.
De har robust, tykk, tett håret kropp, som oftest med hvite, gule eller røde bånd på bryst og bakkropp. Da fargetegningen til dels kan variere sterkt, er artsbestemmelsen meget vanskelig. Hunnene og arbeiderne har stikkebrodd, hannene ikke.
Humler er meget nyttige til pollinering av blomster på mange kulturvekster. Særlig har de stor betydning for frøsetningen hos rødkløver, fordi de fleste arter har så lang tunge at de kan nå ned gjennom blomstens kronrør, mens det bare er enkelte raser av honningbien som kan klare dette.
Sosial organisering, levevis
Samfunnet er enklere og mindre tallrikt på individer enn honningbiens. Reiret(bolet) bygges i eller over jorden, i en steinrøys, et gammelt musereir eller lignende og brukes bare ett år. De befruktede hunnene, dronninger, som er de eneste humlene som overvintrer, begynner om våren hver for seg å anlegge en ny koloni, idet de bygger et enkelt bol utfôret med tørt gress, mose, musehår eller lignende. Av voks som dronningen skiller ut, bygger hun en krukke som fylles med honning, og en plattform med voks og pollen hvor hun legger de første eggene. Larvekammeret lukkes igjen, men må utvides og forsynes med mer mat (pollen og honning) etter hvert som larvene vokser.
Alle de unge humlene som utvikles utover sommeren, er sterile hunner eller arbeidere som hjelper til med oppfostringen av de følgende generasjoner. De første arbeiderne er meget små. Utover ettersommeren utvikles også hanner og store kjønnsmodne hunner, dronninger. Etter paringen dør hanner og arbeidere, mens de befruktede hunnene overvintrer. Humlebol inneholder vanligvis 200–400 individer.
Utbredelse, systematikk
Humler hører hjemme i den tempererte sone. Av de ca. 200 kjente artene hører 26 til Norges fauna. Blant de alminnelige er hagehumle, steinhumle, jordhumle og åkerhumle.
Snyltehumler (Psithyrus) er en slekt av parasittære humler med ca. 45 arter, hvorav 7 er funnet i Norge. De lurer seg til å legge egg i bolene hos de ekte Bombus-artene.
De er så opptatte at de tillater å bli klappet!
Humler, Bombus, årevingeslekt av sosiale bier i familien humler og bier.
De har robust, tykk, tett håret kropp, som oftest med hvite, gule eller røde bånd på bryst og bakkropp. Da fargetegningen til dels kan variere sterkt, er artsbestemmelsen meget vanskelig. Hunnene og arbeiderne har stikkebrodd, hannene ikke.
Humler er meget nyttige til pollinering av blomster på mange kulturvekster. Særlig har de stor betydning for frøsetningen hos rødkløver, fordi de fleste arter har så lang tunge at de kan nå ned gjennom blomstens kronrør, mens det bare er enkelte raser av honningbien som kan klare dette.
Sosial organisering, levevis
Samfunnet er enklere og mindre tallrikt på individer enn honningbiens. Reiret(bolet) bygges i eller over jorden, i en steinrøys, et gammelt musereir eller lignende og brukes bare ett år. De befruktede hunnene, dronninger, som er de eneste humlene som overvintrer, begynner om våren hver for seg å anlegge en ny koloni, idet de bygger et enkelt bol utfôret med tørt gress, mose, musehår eller lignende. Av voks som dronningen skiller ut, bygger hun en krukke som fylles med honning, og en plattform med voks og pollen hvor hun legger de første eggene. Larvekammeret lukkes igjen, men må utvides og forsynes med mer mat (pollen og honning) etter hvert som larvene vokser.
Alle de unge humlene som utvikles utover sommeren, er sterile hunner eller arbeidere som hjelper til med oppfostringen av de følgende generasjoner. De første arbeiderne er meget små. Utover ettersommeren utvikles også hanner og store kjønnsmodne hunner, dronninger. Etter paringen dør hanner og arbeidere, mens de befruktede hunnene overvintrer. Humlebol inneholder vanligvis 200–400 individer.
Utbredelse, systematikk
Humler hører hjemme i den tempererte sone. Av de ca. 200 kjente artene hører 26 til Norges fauna. Blant de alminnelige er hagehumle, steinhumle, jordhumle og åkerhumle.
Snyltehumler (Psithyrus) er en slekt av parasittære humler med ca. 45 arter, hvorav 7 er funnet i Norge. De lurer seg til å legge egg i bolene hos de ekte Bombus-artene.
Grana i vårprakt!
Dette bildet tok jeg i våres på tur til Skapertjern. Våren er så fin, det er så utrolig mye fine knopper i flotte farger!
.JPG)
Gran – bartreslekt - planteslekt i furufamilien.
Picea abies.
Bartrær med flerårige nåler som sitter enkeltvis på kvistene. Hann- og hunnblomster på samme tre. Hannblomstene er gule, og det dannes store mengder pollen som flyr med vinden. Hunnblomstene er røde og sitter sammen i kongler som modnes i løpet av året.
Picea abies, er den eneste opprinnelig viltvoksende arten i Norge. Den har kjegleformet vekst med tett bar som dekker stammen helt ned til bakken når treet får stå fritt. Ingen andre trær i Norge blir så høye som granen. I Hurdal og Setskog er målt trær på ca. 40 meter. Tykkelsen er derimot ikke så stor som hos flere andre trearter. Stammer med større tverrmål enn 1 m er sjeldne.
Vanlig gran er meget formrik. Ytterformene er hengegran, slangegran, som har nesten ugrenete kvister, og søylegran, Picea abiesf.columnaris.
Granen er en av de siste treartene som innvandret til Norge etter istiden. Den er svært livskraftig og har utkonkurrert andre trearter, så den utgjør hovedmassen av skogen i Norge.
Gran er det viktigste skogstreet på Østlandet, mye av Sørlandet, i Trøndelag og i den sørlige delen av Nordland. På Vestlandet er gran viltvoksende bare i de innerste delene av fjordene. Den finnes plantet nord til Finnmark. I indre strøk av Troms og Finnmark finnes noen spredte forekomster av en underart av vanlig gran, sibirgran.
Navnet gran brukes også om noen andre slekter i furufamilien: edelgran, Abies, douglasgran, Pseudotsuga, og hemlokkgran, Tsuga.
.JPG)
Gran – bartreslekt - planteslekt i furufamilien.
Picea abies.
Bartrær med flerårige nåler som sitter enkeltvis på kvistene. Hann- og hunnblomster på samme tre. Hannblomstene er gule, og det dannes store mengder pollen som flyr med vinden. Hunnblomstene er røde og sitter sammen i kongler som modnes i løpet av året.
Picea abies, er den eneste opprinnelig viltvoksende arten i Norge. Den har kjegleformet vekst med tett bar som dekker stammen helt ned til bakken når treet får stå fritt. Ingen andre trær i Norge blir så høye som granen. I Hurdal og Setskog er målt trær på ca. 40 meter. Tykkelsen er derimot ikke så stor som hos flere andre trearter. Stammer med større tverrmål enn 1 m er sjeldne.
Vanlig gran er meget formrik. Ytterformene er hengegran, slangegran, som har nesten ugrenete kvister, og søylegran, Picea abiesf.columnaris.
Granen er en av de siste treartene som innvandret til Norge etter istiden. Den er svært livskraftig og har utkonkurrert andre trearter, så den utgjør hovedmassen av skogen i Norge.
Gran er det viktigste skogstreet på Østlandet, mye av Sørlandet, i Trøndelag og i den sørlige delen av Nordland. På Vestlandet er gran viltvoksende bare i de innerste delene av fjordene. Den finnes plantet nord til Finnmark. I indre strøk av Troms og Finnmark finnes noen spredte forekomster av en underart av vanlig gran, sibirgran.
Navnet gran brukes også om noen andre slekter i furufamilien: edelgran, Abies, douglasgran, Pseudotsuga, og hemlokkgran, Tsuga.
tørst flue!
Denne fikk jeg tatt bilde av i hagen her hjemme, den satt helt stille og var veldig opptatt av å drikke seg utørst tror jeg!
Kjøttfluer, Sarcophagidae, insektfamilie i underordenen høyerestående fluer, Cyclorrhapha. De er nært beslektet med spyfluer og ble tidligere regnet til samme familie.
Denne fluen er en relativt stor flue, hele kroppen er dekket av svarte hårbørster, bakkroppen har et sjakkmønster av svart og grått. Den har 5 svarte lengdestriper på brystet.
Vi finner den i mars til oktober på blomster, husvegger, steiner eller trestammer, og arten er direkte knyttet til menneskeboliger.
Kjøttflua er en europeisk art og kjent fra hele europa helt øst til Jaktusk i Russland.
Abonner på:
Innlegg (Atom)