fredag 1. oktober 2010
Bidrag til fotokonkurranse!
Denne gangen var vi fra mandag til onsdag på Garsjø rett ved Eiksetra i Lier. Området er i Finnemarka, et flott og ganske stort område som strekker seg fra nederst i Lier, over til Nedre og Øvre Eiker, og til Sylling og Vikersund i nord. Det er masse historie i dette området, og det har fått navnet etter finske innvandrere som bosatte seg i skogen og levde av naturen.
Vi har hatt fokus på enkelt friluftsliv, aktiviteter, foto og å lage litt mer spennende mat over bål på tur. Vi hadde mange gode forslag første kvelden, alt fra kyllinggryte, innbakte pølser med løk og bacon til mindre vellykkede ferdigretter som skulle ligne lasagne...
Mandag hadde vi en liten tur opp til ei lita seter, hvor Arild snakket litt om foto, og hvor vi prøvde oss litt med kamera rundt på vollen der. Derfra gikk vi en tur litt innover og etterhvet tilbake til leiren.
Tirsdag gikk vi opp til nordenden av Garsjø, hvor vi hadde en redningsøvelse. Vi skulle lage ei båre til å bære en person ned til et åpent område hvor et helikopter skulle kunne finne oss ved at vi lagde et signalbål med mye røyk. En viktig erfaring, og det var veldig greit å se hvordan de forskjellige gruppene løste oppgaven.
På kvelden var det bålbrenning og mat, gitar og hyggelig samvær.
Et av oppdragene på denne 2-dagersturen til Garsjø var å ta bilder til en fotokonkurranse. Det var mulig å levere 2 bilder i hver kategori, en uten og en med mennesker i naturen.
Her er mine bidrag!
Takk for turen!
tirsdag 7. september 2010
Naturfagtur til Ulevann i Finnemarka!
Vi hadde litt padleteori, det var veldig lærerikt. Mange år siden jeg kunne padle kano riktig...
Jeg syntes det var så deilig vær, og det var så fint å sitte ved bålet på kvelden at jeg sov ute ved bålet den natten. Det var veldig fint, og det er lenge siden jeg har sovet under åpen (stjerne)himmel.
Her er noen bilder fra turen!
Nå gleder jeg meg bare til neste tur, 27-29.september!
søndag 13. juni 2010
naturfagtur til Garsjø!
Det var litt dårlig vær, så ble ikke så mye bilder, men her er et bilde av Tettegrass.
TETTEGRAS
Pinguicula vulgaris
ANDRE NORSKE NAVN
Mjølkekross, mjølkegras, kjesegras, ystegras, sprenggras, tettgubbe, tussebittgras, ringormgras m.fl.
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pinguicula vulgaris L.
FAMILIE
Blærerotfamilien (Lentibulariaceae).
BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig plante med gulgrønne, slimete blad som sitter i en rosett. På den ca. 10 cm lange, kjertelhårede blomsterstengelen sitter det en mørkeblå blomst med hvite hår innvendig og lang, spiss nektarspore. Blomsten kan i noen tilfeller være svært lys. Vokser på fuktige, næringsfattige steder og skaffer seg ekstratilskudd av næringsstoffer ved å fange små insekter på bladene.
UTBREDELSE
Utbredt i Nord- og Vest-Europa. I Norge vokser tettegras i fuktig eng, ved kilder, i myrkanter og veigrøfter over hele landet, opp til 1600 moh.
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene, som høstes midtsommers, brukes friske eller tørket.
Tettegras er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.
INNHOLDSSTOFFER
Slim, garvestoffer, benzoesyre, kanelsyre og valerianesyre. Kanelsyre har krampeløsende egenskaper. I friske blad finnes små kjertler med en rekke fordøyelsesenzymer (bl.a. protease, esterase og fosfatase).
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Krampeløsende, hostedempende, sårhelende, helende på ulike hudplager.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hoste, kikhoste, hudlidelser som sår, eksem, ringorm, vorter og kløe etter insektstikk.
OMTALE
Slektsnavnet Pinguicula kommer av det latinske ordet pinguis, som betyr fett. Det viser til bladenes tykke, fettaktige utseende. Tettegras er en av våre insektetende planter. Bladene er på oversiden belagt med et slimlag som inneholder er rekke enzymer som utsondres fra mikroskopiske kjertler. Disse enzymene gjør at proteinene i de insektene som setter seg fast på bladene blir løst opp og kan nyttiggjøres av planten.
Tettemelk av tettegras
Fra Norge og noen andre land er det beskrevet at man lagde tettemelk ved hjelp av tettegraset. Bladene fra noen planter ble lagt på bunnen av bøtta før spenevarm melk ble helt over. Etter å ha stått i to-tre dager var melka blitt sur og seig, og kunne holde seg lenge. Hvorvidt dette ga "ekte" tettemelk, er stilt i tvil, da mange har prøvd dette også i nyere tid, men har mislyktes.
Folkemedisinsk anvendelse av tettegras
Tettegras ble en del anvendt i folkemedisinen. Bladene har vært smurt på sår og vorter. Det samme har man gjort mot ulike utslett som eksem og ringorm. Man kunne også lindre kløen av insektstikk ved å gni på slimet fra bladene. Fra Wales i England er det rapportert at tettegras er blitt brukt som et kraftig avføringsmiddel. Tettegras er også brukt som hårmiddel. Man kunne enten gni bladene i håret for å få en vakker gul farge, eller man brukte et avkok av tettegras til hårvask. Avkok av bladene kokt sammen med fløte eller annet fett er blitt brukt som salve på såre kuspener når de hadde buskapen på fjellet om sommeren.
Medisinske egenskaper
Tettegras har en krampeløsende effekt, og selv om urten i våre dagers urtemedisin er lite brukt, kan bladene anvendes som et hostedempende middel. Urtete laget av tettegras kan lindre kronisk hoste, kikhoste og andre sykdommer i luftveiene. Dette samsvarer med bruken av rundsoldogg (Drosera rotundifolia), som også er en insektfangende plante med mye seigt slim på bladene.
Et homøopatisk middel er blitt laget av tettegras. Dette brukes til behandling av kikhoste og nervøse irritasjoner i halsen.
Teksten er henter herfra!
torsdag 29. april 2010
Teknologi og design!
Vi har som en del av fysikken i naturfaget fått en oppgave innen teknologi og design hvor vi skal være oppfinnere.
- Prosjektbeskrivelse
- Dette trenger vi
- Skisser
- Utvalg av dekorasjonsark
- Bilder av produktene
- Oppskrift
- Flygerblad
- Andre ideer
- Logg
I dette prosjektet i teknologi og design har vi fått i oppgave å være oppfinnere. Vi skal utarbeide ideer, lage skisser, vurdere nyttigheten av produktet, samt ende opp med et endelig produkt. Vi var innom flere ideer og mappen vil inneholde skisser av disse ideene også. Etter en ideemyldring kom vi frem til at vi ønsket å designe resirkulerbare lommebøker, hovedsakelig av kartonger.
Dette trenger vi:
- Saks
- Drikkekartonger
- Hjørneklipper
- Teip
- Trykknapper
- Borrelås
- Dekorasjonsark
- Puncher til å trykke ut mønster
- Stiftemaskin
- Pynt
- Hammer