Det var litt dårlig vær, så ble ikke så mye bilder, men her er et bilde av Tettegrass.
TETTEGRAS
Pinguicula vulgaris
ANDRE NORSKE NAVN
Mjølkekross, mjølkegras, kjesegras, ystegras, sprenggras, tettgubbe, tussebittgras, ringormgras m.fl.
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pinguicula vulgaris L.
FAMILIE
Blærerotfamilien (Lentibulariaceae).
BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig plante med gulgrønne, slimete blad som sitter i en rosett. På den ca. 10 cm lange, kjertelhårede blomsterstengelen sitter det en mørkeblå blomst med hvite hår innvendig og lang, spiss nektarspore. Blomsten kan i noen tilfeller være svært lys. Vokser på fuktige, næringsfattige steder og skaffer seg ekstratilskudd av næringsstoffer ved å fange små insekter på bladene.
UTBREDELSE
Utbredt i Nord- og Vest-Europa. I Norge vokser tettegras i fuktig eng, ved kilder, i myrkanter og veigrøfter over hele landet, opp til 1600 moh.
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene, som høstes midtsommers, brukes friske eller tørket.
Tettegras er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.
INNHOLDSSTOFFER
Slim, garvestoffer, benzoesyre, kanelsyre og valerianesyre. Kanelsyre har krampeløsende egenskaper. I friske blad finnes små kjertler med en rekke fordøyelsesenzymer (bl.a. protease, esterase og fosfatase).
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Krampeløsende, hostedempende, sårhelende, helende på ulike hudplager.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hoste, kikhoste, hudlidelser som sår, eksem, ringorm, vorter og kløe etter insektstikk.
OMTALE
Slektsnavnet Pinguicula kommer av det latinske ordet pinguis, som betyr fett. Det viser til bladenes tykke, fettaktige utseende. Tettegras er en av våre insektetende planter. Bladene er på oversiden belagt med et slimlag som inneholder er rekke enzymer som utsondres fra mikroskopiske kjertler. Disse enzymene gjør at proteinene i de insektene som setter seg fast på bladene blir løst opp og kan nyttiggjøres av planten.
Tettemelk av tettegras
Fra Norge og noen andre land er det beskrevet at man lagde tettemelk ved hjelp av tettegraset. Bladene fra noen planter ble lagt på bunnen av bøtta før spenevarm melk ble helt over. Etter å ha stått i to-tre dager var melka blitt sur og seig, og kunne holde seg lenge. Hvorvidt dette ga "ekte" tettemelk, er stilt i tvil, da mange har prøvd dette også i nyere tid, men har mislyktes.
Folkemedisinsk anvendelse av tettegras
Tettegras ble en del anvendt i folkemedisinen. Bladene har vært smurt på sår og vorter. Det samme har man gjort mot ulike utslett som eksem og ringorm. Man kunne også lindre kløen av insektstikk ved å gni på slimet fra bladene. Fra Wales i England er det rapportert at tettegras er blitt brukt som et kraftig avføringsmiddel. Tettegras er også brukt som hårmiddel. Man kunne enten gni bladene i håret for å få en vakker gul farge, eller man brukte et avkok av tettegras til hårvask. Avkok av bladene kokt sammen med fløte eller annet fett er blitt brukt som salve på såre kuspener når de hadde buskapen på fjellet om sommeren.
Medisinske egenskaper
Tettegras har en krampeløsende effekt, og selv om urten i våre dagers urtemedisin er lite brukt, kan bladene anvendes som et hostedempende middel. Urtete laget av tettegras kan lindre kronisk hoste, kikhoste og andre sykdommer i luftveiene. Dette samsvarer med bruken av rundsoldogg (Drosera rotundifolia), som også er en insektfangende plante med mye seigt slim på bladene.
Et homøopatisk middel er blitt laget av tettegras. Dette brukes til behandling av kikhoste og nervøse irritasjoner i halsen.
Teksten er henter herfra!
