søndag 30. august 2009

Kjetil Stokkand

eller dette er nok Fru Stokkand dette her!

Siden jeg bor i et nasjonalt fredet naturreservat, Linnesstranda Naturreservat, er det ikke vanskelig å bli kjent med forskjellige fugler. I fugletårnet kan vi se arter sjeldne i seg selv og arter som er sjeldne bare her.  

Om kvelden når jeg legger meg synger nattergalen så fint bak huset!

                                                                    Stokkanda dykker!


                                                                          Stokkandhunn


                                                                                     Flokk



Stokkand, Anas platyrhynchos. fugleart i andefamilien.
Norges største gressand, lengde ca. 58 cm og vekt 800–1400 g. Hannen i praktdrakt har grønnglinsende hode, hvit halsring og rustbrunt bryst. Hunnen er brunspraglet over det hele, begge med blått vingespeil. Hekker i nordlige områder rundt hele Jorden, i Norge over store deler av landet. Den er antagelig vår vanligste andeart. Plasserer reiret godt skjult i tett vegetasjon på bakken, sjeldnere i et tre eller i en bygning. Reiret ligger gjerne nær vann. De 9–13 blekgrønne eggene ruges av hunnen i 27–28 dager. Ungene blir flygedyktige etter 50–60 dager. Trekk- og standfugl som kan overvintre langs hele norskekysten.

Stokkender kan dykke ned til 1–2 meters dyp for å hente næring. En ringmerket stokkand ble 29 år. Dialektnavn er blåhals, grasand, donne m.fl.

Vanlige tamme ender stammer fra stokkand. Tidspunktet for den første temmingen er usikkert, men den skal ha funnet sted bl.a. i Kina. I andre verdensdeler er også andre andearter temmet.

Ingen kommentarer: