søndag 30. august 2009

Reven lusker over...

hyttesofaen vår!

Ja, det stemmer det, denne lille revefrøkna var så nysgjerrig en kveld at hun lusket seg inn for å se seg om litt. Før hun tok turen inn spiste hun litt mat av hånda mi, men hun var veldig påpasselig, og jeg satt leeenge før hun turte å ta.

Nydelige dyr dette!



Rødrev, Vulpes vulpes,rovdyrart i hundefamilien.

Den mest utbredte arten i revegruppen. Fargen varierer sterkt. Typisk er en rød til gulbrun overside, hals og bryst hvitaktig, og brun til grå buk. Halen som regel med hvit spiss. Av de mange fargevarianter har korsrev et mørkt kors over ryggen; svartreven er nesten svart med hvit halespiss, sølvrev har en nærmest svart pels med stort islett av hvitspissede dekkhår over bakryggen. Brannreven har blåaktig underside, mørk halespiss, og bakrygg og lår uten hvite spisser på dekkhårene. I fjellet opptrer også en lyst gulfarget rødrev som kan forveksles med fjellrev. Kroppen er 60–85 cm lang, med en 35–55 cm lang busket hale. Vekt 3–8 kg; unntaksvis ca. 15 kg.

Paringstiden er februar–mars. I april–juni får hunnen 3–9 blinde unger. Hiet kan ligge i en ur eller under en rot. Ofte graver reven selv et hi, helst i en sandbakke. Føden er allsidig. Viktigst er åtsler og avfall, gnagere, fugl, frosk, fisk, mark, snegler, større insekter og bær. Reven kan ta en del lam om våren, og atskillig jaktbart vilt. Den betraktes som skadelig og bekjempes overalt. Skaden oppveies mer eller mindre ved at reven tar mengder av smågnagere. Til tross for jakten, som har vært stimulert ved skuddpremier, har stammen vært i fremgang de fleste steder. Bestanden veksler sterkt, i smågnagerår er den stor.

Forekommer fra de tempererte strøk på den nordlige halvkule til nordafrikanske ørkener og asiatiske stepper. Lever i alle habitater fra arktisk tundra til storbyer. Utbredt i Norge omtrent over hele landet, fra kyst til høyfjell. I den senere tid har det vært en økende tendens til at den også holder til i byer og tettbygde strøk (søppelrever).

Bestanden av rev i Norge har trolig aldri før vært så stor som i dette århundret. Det skyldes antagelig alt det spiselige avfall som gir reven økt næringsgrunnlag. Sykdommen reveskabb forårsaket i første halvdel av 1980-årene en drastisk nedgang i revebestanden mange steder, men bestanden har tatt seg opp igjen.

Ingen kommentarer: